Siden jeg er urmaker, har jeg en stor interesse for klokker. Kom over dette Omega armbåndsuret på nett som i utgangspunktet er et lommeur fra 1924. Lommeuret er lagt ved siden av for å vise størrelsen på klokken.

Dette "Lommeuret" er et ur som det i senere gammel tid er blitt bygget om til et armbåndsur, da dette ble populært rundt første verdenskrig. På denne tiden var armbåndsur nytt og var mye mer moderne enn lommeur. Lommeur ble fort veldig gammeldags. Dette uret kom jeg tilfeldigvis over på nett og falt bare pladask for det da jeg så det. Tallskiven er opprinnelig en emaljeskive som er omlakkert. Det er står Omega, Gebirgsjäger, Edelweiss på tallskiven. Gebirgsjäger er det tyske alpekompaniet fra andre verdenskrig (Ski og fallskjermtropper) Disse hadde alpeblomsten Edelweiss som kompanimerke på uniformen, som fortalte at de var alpejegere. Denne klokken har jeg aldri sett maken til og kanskje det er en eller annen soldat fra krigen som har fått laget den til seg selv. Spesiell er den og sikkert veldig sjelden. Har sett noen klokker i min karriere som urmaker, men denne er noe av det mest spesielle jeg har sett siden jeg startet min karriere som urmaker.

Gøran

Gøy! Er så heldig at jeg har en samboer som også jakter litt på skatter. Denne kjøpte han på nett uten at jeg visste om det. Tysk porselen. Når det kommer til kopper og kar har Gøran mer peiling enn meg. Tror han har det etter sin mor.

Jeg er ikke glad i håndarbeid, maler vel heller et hus enn å strikke en genser. Men heldigvis har Sofie en tante som virkelig kan dette. Her er 2 av de siste hjemmelagde plagg fra tante Anja. Gjett at vi er glad for å ha henne. Tror kanskje det kommer mer hjemmeprodusert med tiden, skjønner bare ikke hvordan den dama får tid til å  sitte med slikt.

Fantastisk flott heklet vest med hette.






Denne tror jeg er strikket. Så søt................

Tusen takk til tante Anja. Du er kjempeflink. Dette er skatter som vi kommer til å ta godt vare på.

.

Som sagt, alltid på jakt etter små skatter. Her en gjemt og glemt kunst.

Brettekort! Kjøpt inn på Bokmoa bygdetuns  "landhandleri" . Gøran som falt for dette, og alle lar seg fasinere over kunsten. Rett og slett ganske utrolig hvordan det er mulig å få til å lage noe slikt, men kjempesøtt er det.

Hurra! Nytt hjerte til huset. Jeg er alltid på jakt etter småe skatter, og enkelte ting bare "treffer deg midt i hjerte" som denne. Vi var på høstmarked i Vivestad (kunst, antikk, brukt & nytt). Jeg har beundret samme type hjerte hos naboen, så gleden var stor når naboens søster som bl.a lager disse hadde stand på markedet.

Hjertet har fått plass i stuen, hengt opp i gardinstangen. Dukker sikker opp flere ting der etterhvert. Den lille fiolinen byttet jeg til meg mot en "salmesykkel", den er opprinnelig fra Russland. Den har også fått en sentral plass i stua som et vakkert minne om at jeg spilte fiolin i oppveksten. Hjertet som henger på venstre side i gardinstangen fikk jeg i bursdagsgave av Nora (nabojenta vår) hvilket hun har laget sammen med sin kunstneriske tante (hun som står bak hjertet ovenfor). Det er bare

SÅ VAKKERT. TAKK NORA!

Da Gøran bestemte seg for å pusse opp butikken, skulle det meste der kastes. Jeg reddet "vekkeklokkeskapet". Det sto lenge nede i kjeller uten mål og mening. Bestemte meg for å male det, og resultatet ble jo riktig så bra. Nå har det  fått plass i spisekroken og inneholder litt av hvert.

Som tidligere nevnt, husets herre er urmaker. Lommeur fra forskjellige epoker. Fra høyre et russisk mekanisk ur fra rundt 1970. Midterste er et sølvur av sveitsisk fabrikat ca. 1915. Siste uret er et sølv Omega ur fra 1918. Siste uret er et "mini" bordur fra Roger Lascelles, London

På badet vårt står det en god gammedags "tikk-takker" (hvilket jeg hater lyden på), klokken er av nyere dato, men har stått utenhus i vær og vind for å få den rette looken.

Armbåndsur kan også brukes som pynt.

Gammelt Certina dameur som jeg har arvet etter min farmor, og eldre Certina herreur som Gøran har arvet.

Husets herre er urmaker, så det har sneket seg noe ur inn i huset, men dette kom ikke lengere enn til gangen. Ganske glorete "gullpendyl", men det funker greit intiørmessig, da det ikke er så mye annet fargerikt der.

Stolen er arv.

Familiebildene i svart/hvitt havnet også ut i gangen, da vi ikke har så mye veggplass i huset.Gardinene er en lengde som er surret rundt gardinstangen.

Jeg er fra Finnmark. Koftene til meg og Sofie henger i skapet. Men noe må vi ha fremme da. Bildene: barn i samedrakt er av Marja Hætta Pramttila. Sjamantromme, koftevesken til Sofie, og Skaller. Det er så gøy å ha det framme da mange blir veldig fasinert av tingene.

Barnepesk med belte og lue fra 70-tallet. Til pynt, og til bruk (litt stor til Sofie i vinter, så den passer nok en vinter til).

Hjerter går også igjen hos oss. Har forskjellige rundt omkring i huset, men også flere like.

Hjerte ble hengt der når vi kom hjem fra handletur og pakket opp. Var vel ikke meninga at det skulle være der, men slik blir det altså noen ganger. Det ville liksom være der.

Jeg elsker engler, især de litt spesielle.

Denne ville lille Sofie ha hos "Carolines butikk" i Holmestrand, og selvfølgelig fikk hun den.

En av mine favoritter. Kjøpt inn som julepynt, men syns hun var så søt at hun får være framme hele året. Det er ofte det som skjer med meg og julepynt. Så da har jeg og Sofie hver vår favoritt på veggen i hallen.

Heldigvis skjønte de som resturerte huset å ta vare på den originale inngansdøra fra 1878, og den er nå mellomdør i huset vårt.